Standarder og direktiver

Standarder og direktiver

Retningslinjer funksjonell sikkerhet

Oversikt over de viktigste nasjonale og internasjonale kravene rundt maskinsikkerhet og funksjonell sikkerhet.

Faller produktene dine inn under bruksområdet for maskindirektiv 2006/42/EF? Skal de settes i omløp på det indre marked i Europa? Da må kravene i maskindirektivet følges. Maskinenes CE-merking er gyldig kun dersom kravene er oppfylt på alle måter. Innenfor det europeisk økonomiske samarbeidsområdet er denne merkingen en forutsetning for å kunne sette maskinen i omløp og benytte den uten begrensninger.

Maskindirektivet har som formål å redusere antall ulykker som oppstår ved håndtering av maskiner. Derfor krever direktivet at aspektet sikkerhet flyter inn i konstruksjonen og byggingen av maskiner. I tillegg må du sørge for at den tekniske dokumentasjonen som kreves i maskindirektivet, også fremstilles. Det skal kunne være mulig å evaluere maskinens samsvar med kravene som stilles i maskindirektivet på bakgrunn av maskinens tekniske dokumentasjon.

Produsenten av en maskin, eller produsentens representant, er ansvarlig for å fremstille den tekniske dokumentasjonen og for at maskinen oppfyller alle krav.

Vesentlig innhold i maskindirektivet

  • Beskrivelse av bruksområde i maskindirektivet
  • Avgrensning til andre europeiske direktiver
  • Definisjon av fullstendige og ufullstendige maskiner
  • Krav til fullstendige og ufullstendige maskiner
  • Krav og tiltak for å sette maskiner i omløp og for idriftsetting av maskiner
  • Forklaring av harmoniserte standarder
  • Metoder for evaluering av maskinsamsvar
  • Metoder for ufullstendige maskiner
  • CE-merking
  • Grunnleggende krav for sikkerhet og helsevern for konstruksjon og bygging av maskiner
  • Fremgangsmåte ved risikoevaluering av maskiner
  • Påkrevet teknisk dokumentasjon
Tilbake oppover

EN-standarder for maskinsikkerhet

Sikkerhetsstandarder for maskiner  

Sikkerhetsstandarder for maskiner

Maskindirektivet inneholder grunnleggende krav om sikkerhet og helsevern. I tilhørende Official Journal fra EU er de harmoniserte standardene til maskindirektivet angitt.

En maskin er i samsvar med grunnleggende krav om sikkerhet og helsevern dersom den er produsert i samsvar med disse harmoniserte standardene.

EN-standardene inndeles i forskjellige typer:

  • Typ A – Grunnleggende standard for sikkerhet
  • Typ B – Sikkerhetsgruppestandard
  • Typ C – Sikkerhetsproduktstandard
Tilbake oppover

Inndeling av EN-standarder

Grunnleggende sikkerhetsstandarder som tar for seg grunnbegreper, konstruksjonsveiledninger og generelle aspekter (for eksempel utforming og arbeidsmetoder) som gjelder for alle maskiner, utstyr og anlegg.

Eksempel på standarder:
EN ISO 12100 (Maskinsikkerhet)

Sikkerhetsgruppestandarder omkring et sikkerhetsaspekt eller en type sikkerhetsrelevante anordninger som kan brukes for mange forskjellige maskiner, anlegg og forskjellige typer utstyr.

  • Type B1 – Spesielle sikkerhetsaspekter, for eksempel sikkerhetsavstander og grenseverdier for overflatetemperaturer.
    • Eksempler på standarder:
      EN ISO 13857 (Maskinsikkerhet - Sikre avstander til faresoner)
      EN ISO 13855 (Beregning av sikkerhetsavstand)
      EN ISO 13849 (Maskinsikkerhet - Sikkerhetsrelaterte deler i styresystemer)
       
  • Type B2 – Sikkerhetsrelaterte anordninger, for eksempel nødstopp- eller tohåndskoblinger.
    • Eksempler på standarder:
      EN ISO 13850 (Maskinsikkerhet - Nødstopp)
      EN 574 (Tohåndskoblinger)

Maskinsikkerhetsstandarder med detaljerte sikkerhetskrav omkring alle signifikante farer for en bestemt maskin eller en gruppe maskiner. Type C-standardene betegnes også ofte som produktstandarder.

Eksempler på standarder:
EN 12622 (Sikkerhet ved verktøymaskiner - Hydrauliske kantpresser)
EN 415 (Pakkemaskiner)

Tilbake oppover

Standarder og retningslinjer for funksjonell sikkerhet

De viktigste standardene for funksjonell sikkerhet inndelt i typer: Type A – Grunnleggende sikkerhetsstandard, type B – Sikkerhetsgruppestandard, og type C – Sikkerhetsproduktstandard  

De viktigste standardene for funksjonell sikkerhet

Funksjonell sikkerhet refererer til korrekt bruk av sikkerhetsrelaterte (styre-)systemer og andre risikoreduserende tiltak som er utslagsgivende for sikkerheten i systemer. Hvis en kritisk feil oppstår her, innleder styringen sikker tilstand.

Standardene EN 62061 og EN ISO 13849-1 ble spesielt avledet fra EN 61508 for maskinteknikksektoren. Disse standardene beskriver spesifikt kravene som stilles til sikkerhetsrelevante komponenter i styringer på maskiner.

Følgende standarder for funksjonell sikkerhet er blant de aller viktigste:

  • EN 61508 er standarden for funksjonell sikkerhet i sikkerhetsrelaterte elektriske, elektroniske og programmerbare elektroniske systemer.
  • EN ISO 13849-1 beskriver utformingen av sikkerhetsrelaterte deler i styringer. En viktig størrelse for påliteligheten til sikkerhetsrelaterte funksjoner er Performance Level (PL).
  • DIN EN 62061 beskriver de funksjonelle sikkerhetsaspektene ved sikkerhetsrelaterte elektriske, elektroniske og programmerbare styresystemer. En viktig størrelse for påliteligheten til sikkerhetsrelaterte funksjoner er sikkerhetsintegritetsnivået (SIL).
  • Standardserie IEC 61511 regulerer bruk av funksjonell sikkerhet i anlegg innen prosessindustrien.
  • ISO 26262 (Road vehicles – Functional Safety) er en standard for sikkerhetsrelaterte elektriske eller elektroniske systemer i motorkjøretøyer.
Tilbake oppover

Harmoniserte standarder for funksjonell sikkerhet

Med begrepet Harmoniserte standarder forstår man europeiske standarder for produkter. De er blant det nye konseptet ("New Approach") fra EU-kommisjonen, der de grunnleggende kravene til produkter utformes gjennom organisasjonene CEN og CENELEC. De harmoniserte standardene publiseres i Official Journal fra EU. Kun varer og tjenesteytelser som er i henhold til grunnleggende krav, kan bli en del av markedet. De gjenkjennes i form av attester eller CE-merker.

Med utgangspunkt i en maskin som produseres i henhold til spesifiserte harmoniserte standarder, kan man gå ut ifra at de imøtekommer de grunnleggende kravene om sikkerhet og helsevern i maskindirektivet. EN 62061 og EN ISO 13849-1 ble spesielt avledet fra EN 61508 for maskinteknikksektoren. Disse standardene beskriver de spesifikke kravene som stilles til sikkerhetsrelevante deler i styringer på maskiner.

Begge standarder er harmonisert med maskindirektivet og gjenspeiler dagens tekniske status. I motsetning til forgjengerstandarden EN 954 kan disse standardene også benyttes for komplekse og programmerbare systemer. Utover dette inneholder de alle aspekter for funksjonell sikkerhet, som er avledet fra EN 61508. Dermed spiller ikke lenger kun deterministiske aspekter en rolle. I tillegg er også statistiske sannsynligheter for svikt i systemer samt organisatoriske tiltak for å forhindre og oppdage feil, viktige faktorer.

For begge standarder utgjør sikkerhetsintegriteten målet for sikkerhet. EN 62061 benytter SIL 1 til SIL 3 og EN 13849 benytter PL a til PL e som diskret nivå for sikkerhetsintegritet.

Tilbake oppover

Bruksområder for EN 62061 og EN ISO 13849-1

Hvorfor finnes det to forskjellige standarder for tilsynelatende samme bruksområde? I denne tabellen finner du svar på spørsmålet.

EN 62061EN ISO 13849-1
DIN EN 62061 beskriver de funksjonelle sikkerhetsaspektene ved sikkerhetsrelaterte elektriske, elektroniske og programmerbare styresystemer.EN ISO 13849-1 beskriver utformingen av sikkerhetsrelaterte deler i styringer. En viktig størrelse for påliteligheten til sikkerhetsrelaterte funksjoner er Performance Level (PL).
Enkle elektromekaniske systemer som releer eller elektronikk.Enkle elektromekaniske systemer som releer eller elektronikk.
Komplekse elektroniske systemer samt programmerbare systemer med alle arkitekturformer.Komplekse elektroniske systemer samt programmerbare systemer med tiltenkte arkitekturformer.
Kravene er fastsatt spesifikt for elektriske styresystemer. Fastsatt ramme og metodologi kan likevel benyttes for andre teknologier.Kan benyttes direkte for teknologiske metoder utenfor elektroteknikk, for eksempel hydraulikk og pneumatikk.
Tilbake oppover

Trinn 1: Fastsette nødvendig yteevne

Fastsette skadens sikkerhetsintegritetsnivåbegrensning (P)  

Fastsette skadens sikkerhetsintegritetsnivåbegrensning (P)

EN 62061

En viktig størrelse for påliteligheten til sikkerhetsrelaterte funksjoner er sikkerhetsintegritetsnivået (SIL). For å fastsette nødvendig SIL vurderes forskjellige kriterier:

  • Personskadenes alvorlighetsgrad (S)
  • Hyppighet og varighet av eksponering for fare (F)
  • Sannsynlighet for farefull hendelse (W)
  • Muligheter til å unngå skaden eller fastsette skadens sikkerhetsintegritetsnivåbegrensning (P)
Tilbake oppover
Fastsettelse av Performance Level  

Fastsettelse av Performance Level

EN ISO 13849-1

For å fastsette nødvendig PL må forskjellige kriterier vurderes: Skadeomfang, hyppighet og varighet samt muligheter for å unngå faren.

Risikoparameter

  • S: Skadens omfang
    • S1 - lettere skade (vanligvis reversibel)
    • S2 - alvorlig skade, inkludert livstruende (vanligvis irreversibel)
  • F: Hyppighet og/eller varighet av eksponering for fare
    • F1 - Sjeldne eller hyppige og/eller kortvarige
    • F2 - Hyppige eller varige og/eller langvarige
  • P: Mulighet for å unngå faren
    • P1 - Mulig under bestemte forutsetninger
    • P2 - Minimal reell mulighet

Merk: Hvis sannsynligheten kan evalueres som minimal, kan PLr reduseres med ett trinn.

Trinn 2: Spesifikasjon

EN 62061 og EN ISO 13849-1

Ved spesifisering av de funksjonelle kravene gjelder det å beskrive de forskjellige sikkerhetsfunksjonene detaljert. For å oppnå dette må avgjørende grensesnitt til andre styrefunksjoner og feilreaksjoner defineres. TIl slutt må sikkerhetsintegritetsnivå (SIL) eller Performance Level (PL) fastsettes.

Tilbake oppover

Trinn 3: Utkast og fastsettelse av styrearkitektur og oppnådd yteevne, relasjon mellom konseptene PL og SIL

EN 62061

Den sikkerhetstekniske størrelsen for delsystemer fremgår av følgende verdier:

  • Feiltoleranse på maskinvare (HFT), applikasjonsspesifikk
  • Andel sikker svikt (SFF), produsentopplysninger
  • Diagnostikkdekningsgrad (DC), produsentangivelser eller EN ISO 13849-1
  • Sannsynlighet for farefull hendelse pr. time (PFHd), fremgår av de andre verdiene
  • Proof-Test-intervall eller bruksvarighet, produsentangivelser/spesifikk
  • Diagnostikk-testintervall, applikasjonsspesifikk
  • Tilbøyelighet til svikt som følge av felles årsak, produsentangivelse eller EN ISO 13849-1
Relasjon mellom konseptene PL og SIL

Relasjon mellom konseptene PL og SIL

Tilbake oppover

EN ISO 13849-1

Perfomance Level (PL) for den sikkerhetsrelaterte delen av en styring (SRP/CS) fastsettes med vurdering av følgende parametere:

  • Kategori: Er fastsatt som definert struktur i standarden.
  • Gjennomsnittlig tid til farlig svikt (MTTFd): Stilles til disposisjon av komponentprodusenten.
  • Diagnostisk dekningsgrad (DC): Fremgår av standarden.
  • Svikt som følge av felles årsak (CCF): Fastsettes som punktsystem etter forskjellige kriterier.
  • Oppnådd Performance Level (PL): Fastsettes ved hjelp av en tabell og må være lik eller større enn nødvendig PLr.

Trinn 4: Verifisering

EN 62061EN ISO 13849-1

Som følge av maskinvaresvikt kan det hende at ytterligere farlig svikt i SRCF (Safety Related Control Function) oppstår. Denne sannsynligheten må være mindre eller lik fastlagt grense for svikt, som definert i spesifikasjonen (trinn 2).

SIL (sikkerhetsintegritetsnivå), som oppnås av SRECS (Safety Related Electrical Control System), er lavere eller lik laveste SILCL (Safety Integrity Level, Claim Limit) i et ethvert delsystem, som er delaktig i utførelsen av sikkerhetsfunksjonen.

Ved de forskjellige sikkerhetsfunksjonene må PL (Performance Level) for tilhørende SRP/CS (Safety Related Parts of Control System) stemme overens med "nødvendig" PL.

PL-ene i forskjellige SRP/CS som er del av en sikkerhetsfunksjon, må være større eller lik nødvendig Performance Level for denne funksjonen.
Tilbake oppover

Trinn 5: Validering

EN 62061 og EN ISO 13849-1

Til slutt må hele den sikkerhetsrelaterte styrefunksjonen til en applikasjon evalueres med hensyn til egnethet under bruk. Egnetheten kan følge i form av en analyse eller kontroll, eksempelvis ved å simulere bestemte feiltyper.

Kilde:
Med referanse til ZVEI – Maskinsikkerhet: Forklaringer til bruk av standarder EN 62061 og EN ISO 13849-1 (Edition 2).

Tilbake oppover

Internasjonale rettsforskrifter for maskinsikkerhet

Rettsforskrifter i forskjellige regioner i verden

Korte karakteristikker:

  • Grunnleggende sikkerhetskrav defineres i vedlegg I i maskindirektivet.
  • Utformingen foretas gjennom harmoniserte standarder.
  • Antagelseseffekten er knyttet til anvendelsen av disse harmoniserte standardene.
  • Anvendelse av standarden er frivillig, det vil si at avvikende løsninger er mulig.
  • Godkjennelser fra myndigheter eller tillatelse for å sette enhetene i omløp på markedet er generelt ikke påkrevet.
  • Produsenten utformer en samsvarserklæring, sertifikat fra tredje instans kreves ikke.
  • Produktet merkes med CE-merket, og ikke med et godkjennelsesmerke.
  • Plikt til å trekke inn tredje instans ("Teknisk kontrollorgan“) foreligger kun for bestemte risikoprodukter.
  • Statens rolle begrenser seg til å overvåke markedet.

Korte karakteristikker:

  • Vesentlige, bindende HMS-bestemmelser er beskrevet i OSHA-standardene (Occupational Safety & Health Administration), som retter seg mot operatører.
  • Av OSHA-standardene fremgår det krav til produsentene av maskiner og sikkerhetskomponenter indirekte.
  • I produktansvarstilfeller trekkes ANSI-standarder meget ofte inn innenfor rammen av sivilrettslige forhold.
  • Selv om bruk av ANSI-standarder ikke er rettslig bindende, får de et kvasi-obligatorisk preg grunnet privatrettslige avtaler.
  • I mange tilfeller avviker ANSI- og UL-standarder fra internasjonale eller europeiske standarder, og da i større eller mindre grad.
  • I USA finnes det ingen statlig overvåking av markedet. Ved idriftsetting av et anlegg kreves et kontrollmerke fra en NRTL.

Korte karakteristikker:

  • Det foreligger (ennå) ingen spesifikk overvåking av markedet, men tollkontroller.
  • Det kinesiske regelverket for maskinsikkerhet har overtatt mange internasjonale standarder, men de er ikke alltid i henhold til nyeste status.
  • Maskiner trenger ikke å være CCC-sertifisert, men det må sentrale maskinkomponenter være.
  • I tillegg til nasjonale standarder og bransjestandardene finnes det også et høyt antall regionale normer og bedriftsinterne standarder.

Korte karakteristikker:

  • Det foreligger lovbestemte forskrifter ved import av gods [Lei N°8078 Art. 8] og indirekte for maskiner og komponenter [NR12 § 12.134].
  • For tiden foreligger ingen generell obligatorisk sertifisering. I fremtiden forventes en obligatorisk sertifisering for bestemte sikkerhetstekniske produkter.
  • Sertifiseringer gjennom europeiske og amerikanske institutter eller myndigheter aksepteres kun innenfor rammen av gjensidige anerkjennelser.
  • I forbindelse med kontroll er fabrikkinspeksjoner (også uten forvarsel) mulig.
  • Gyldige internasjonale standarder kan kun trekkes inn dersom ingen nasjonale standarder foreligger. Disse nasjonale standardene har delvis strengere krav enn internasjonale standarder.
  • Ved umiddelbar høy risiko for arbeiderne kan et omgående drifts- og salgsforbud bli utstedt for en maskin.

Kilde:
Utdrag fra ZVEI brosjyre: Principles of Market Access in Various Regions of the World.

Tilbake oppover

Tabellarisk sammenligning av de forskjellige regionene

Tekniske markedtilgangsbetingelser for vesentlige elektroprodukter

EuropaUSAKinaBrasil
Obligatorisk sertifisering med merke(-)(+)+(+)
(Kvasi-)monopol sertifiseringsinstans-(+)+-
Obligatoriske fabrikkinspeksjoner (med påfølgende inspeksjoner)(-)(+)+(+)
Immaterielle rettigheter i normer mulig(-)+-(-)
Spesifikt nasjonale normer i stedet for internasjonale normer(-)+(+)(+)
Ikke anerkjente testresultater-(+)(+)(-)
Offentlig "Svart liste"(-)(+)(+)(-)

Forklaring: + gjelder / (+) gjelder i stor grad / (-) gjelder i kun liten grad / - gjelder ikke

Kilde: ZVEI

Tilbake oppover

Internasjonale institusjoner

Funksjonell sikkerhet – Standarder og retningslinjer

Funksjonell sikkerhet – Standarder og retningslinjer

Flere internasjonale institutter er ansvarlig for sikkerhetsdirektiver og standarder:

New Approach
Arbeidsresultater for de tre europeiske standardinstituttene (CEN, CENELEC og ETSI) i fellesskap med Den europeiske kommisjon og EFTA.

The European Committee for Standardization
Informasjon om europeiske standarder, bruksområder og utviklinger.

European Committee for Electrotechnical Standardization
Normer for elektrotekniske engineeringomgivelser.

International Organization for Standardization
Internasjonale standarder for forretninger, regjering og samfunn.

International Electrotechnical Commission
Internasjonale standarder og evaluering av samsvar for alle elektriske og elektroniske teknologier og teknologier som kan settes i sammenheng med disse.

EUR-Lex
Tilgang til EU-rett.

Tilbake oppover

PHOENIX CONTACT AS

Strømsveien 344
N-1081 Oslo
+47 22 07 68 00

Dette nettstedet bruker cookies, ved å fortsette å bla gjennom samtykker du til vår cookie politikk. Les vår personvernpolicy for mer informasjon.

Lukk