I praksis finner man fremdeles maskiner og anlegg som ikke har CE-merking, men som etter EF-maskindirektivet skulle hatt merking fra 1. januar 1995. Etter denne datoen har EF-maskindirektivet helt entydig regulert omløp på markedet, import av maskiner fra tredje stater og idriftsetting.
Spørsmålet er derfor om maskiner uten CE-merking etter definisjonen i EF-maskindirektiv 2006/42/EF er sikre og kan driftes sikkert.
Må operatøren iverksette tiltak for disse maskinene?
I henhold til § 5 i driftssikkerhetsforordningen 06/2015 har arbeidsgiver kun lov til å klargjøre driftsmidler som er i samsvar med felles direktiver. Disse felles direktivene omfatter også EF-maskindirektivet.
Det er nærliggende at operatøren jobber mot å innhente CE-samsvar i ettertid. Samsvarserklæringen kan likevel ikke utformes i ettertid. CE-samsvar er kun mulig etter gyldige EF-direktiver og (harmoniserte) standarder til enhver tid. Videre må operatøren i bestemte tilfeller utarbeide et nytt samsvar. Det gjelder f. eks. ved en vesentlig endring i en maskin uten CE-merke (dokumentasjon fra BMAS 04/2015) eller ved en sammensetning av maskin som helhet. For eldre maskiner som ble satt i omløp før 01.01.1995 foreligger ingen krav om CE-merking. Det gjelder likevel kun dersom de overholder dagens tekniske status med hensyn til sikkerhet.
Maskiner uten CE-merking kan også forekomme på områder med flere maskiner i fellesskap
Nytt CE-samsvar
En rettslig korrekt fremgangsmåte er å utforme et nytt CE-samsvar i henhold til dagens status for EF-direktivene og (harmoniserte) standarder. Hvis en operatør bestemmer seg for denne fremgangsmåten, overtar vedkommende, som produsent, alle plikter. Deretter må fullstendig prosedyre for evaluering av samsvar utføres på aktuelt tidspunkt. Hvis ikke all dokumentasjon om maskinen foreligger, kan det bli vanskelig å foreta prosessen med EF-samsvarsevalueringen i sin helhet. Fremgangsmåten ved risikoevaluering er tydelig beskrevet. I tillegg til risikoevalueringen må ytterligere teknisk dokumentasjon opprettes eller på forespørsel kunne fremlegges (se også EF-maskindirektiv 2006/42/EF, vedlegg VII). Det omfatter også betjeningsveiledningen og samsvarserklæringen.
Via risikoevalueringen oppdages farepunkter på maskinen
Hvilken annen mulighet finnes det for operatøren?
Ved hjelp av en risikoevaluering (f. eks. med utgangspunkt i EN ISO 12100) kan brukeren identifisere farer som ikke er oppdaget tidligere, og dokumentere dem detaljert for forskjellige driftsmodi. Med utgangspunkt i driftssikkerhetsforordningen 06/2015 kan man redusere farene teknisk, organisatorisk og deretter personrelatert (TOP-prinsippet). Alternativet til dette er, etter EF-maskindirektivet, å først implementere konstruktive, deretter tekniske og til slutt refererende tiltak. Med utgangspunkt i EN ISO 13849 fastsettes nødvendig kvalitetstrinn (PLr, required performance level) for hver sikkerhetsfunksjon. Deretter må dette nødvendige kvalitetstrinnet, PLr, kontrolleres mot PL for de installerte beskyttelsestiltakene. Farer som tidligere ikke har blitt trukket inn i betraktningen, blir fastsatt, og de installerte tekniske beskyttelsestiltakene evalueres. Dette gir operatøren et helhetlig bilde. Operatøren kan finne ut om det vil lønne seg å oppgradere maskinen rent sikkerhetsteknisk, eller heller anskaffe en ny maskin.
Oppsummert kan man fastslå at temaet rundt maskiner uten CE-merking ikke er helt entydig. Hvert tilfelle må evalueres individuelt. I nær fremtid vil kommentarer eller fortolkning fra myndighetene sin side med all sannsynlighet følge.
Maskinkontroll for evaluering av fare
Iverksette og implementere tiltak
For at maskiner med eller uten CE-merking skal kunne driftes sikkert, er en kontroll i form av et maskinettersyn velegnet. Maskinettersyn skal kontrollere kravene til driftssikkerhetsforordningen med de formelle forutsetningene. Videre undersøkes teknisk status quo, beskyttelseskonseptet og sikkerhetsfunksjonen. Det elektriske utstyret kontrolleres på samme måte som det pneumatiske, hydrauliske og ytterligere utstyr. Som supplement til dette er målingene som fastsettes i evauleringen av farer en viktig bestanddel av maskinettersynet. På bakgrunn av det samlede resultatet kan man avlede hvilke maskiner som må behandles med hvilken prioritet, og hvilke kostnader som ut ifra dette kan forventes.