Som bedrift kan du dra nytte av lovbestemte støtteordninger, fordeler og skattelette ved å fremlegge bekreftelse på et sertifisert energimanagementsystem.
Energimanagement etter standard ISO 50001
Dagens bedrifter står foran utfordringen om å redusere energiforbruket og kostnadene for energi for å opprettholde økonomisk profitt. I de senere årene har det blitt utformet mange forskjellige lovbestemte endringer. I tillegg rykker aspektene rundt miljøvern og bærekraft stadig mer i samfunnets midtpunkt. Implementering av et energimanagementsystem hjelper deg med å reagere på det økende presset fra regjering og samfunn, og gjør deg i stand til å handle både bærekraftig og fremtidsorientert.
Grunnleggende informasjon
Hva er energimanagement etter standard ISO 50001?
Ordet "energimanagement" er satt sammen av "Energi" og "Management". Management refererer til ledelse og styring av bedriftsmessige forløp for å oppnå bedriftens mål. Det omfatter også implementering av bedriftens policy med hensyn til forbedret såkalt Energy Performance, det vil si energirelatert ytelse. Begrepet "energirelatert ytelse" står i denne sammenheng for de tre parameterene energiforbruk, energieffektivitet og energibruk. Sistnevnte omfatter f. eks. overgangen fra konvensjonell energi til fornybar energi – en endring av energien som benyttes.
Hva er målet og nytten ved energimanagement?
I forbindelse med energimanagement kan du senke kostnadene dine gjennom målrettet, kontinuerlig reduksjon i energiforbruket, oppnå mer effektiv energibruk og foreta endringer i hvordan energien benyttes, ved hjelp av PDCA-syklusen (Plan, Do, Check, Act).
Bidra aktivt til miljøvern ved å ta første skritt mot en mer bærekraftig handlemåte. Dette er også en fordel for bedriftens image.
Hvilke ytterligere standarder foreligger i forbindelse med serien ISO 50000?
PDCA-syklusen
Hvordan fungerer energimanagement i henhold til ISO 50001? Og hva er PDCA-syklusen?
PDCA-syklusen danner utgangspunktet for alle moderne managementsystemer. PDCA står for de enkelte fasene i den iterative, systematiske tilnærmingen: Plan, Do, Check og Act (planlegge, gjennomføre, kontrollere, handle).
Plan-fasen
Kjerneelementet i planleggingsfasen er å oppdage området der det flyter vesentlige energimengder, såkalt Significant Energy Use (SEU) Areas. Grunnlaget for dette er et betydelig energiforbruk eller høyt potensial for å forbedre energirelatert ytelse.
Her stiller du f. eks. spørsmål rundt eget energiforbruk, eventuell energisløsing og effektivitet i enkelte anlegg og anleggsmoduler. Under dette punktet faller også betraktning av aktiviteter og prosesser i bedriftens daglige praksis.
For å oppnå en målbar evaluering av de enkelte SEU-ene definerer du Energy Performance Indicator (EnPI, energiytelseskarakteristikker), og fastsetter som referanseverdier de forskjellige, tilhørende Energy Baseline (EnB, energetisk basis).
Do-fase
Med registrering av faktisk status og analyse innad i bedriften kan du avlede tiltak for å optimalisere energibruken og eliminere ueffektivitet.
Til slutt omsetter du de planlagte tiltakene i Do-fasen, i bedriften.
Check-fase
I Check-fasen må du nå kontrollere om tiltakene som ble utført, faktisk førte til det planlagte resultatet. Her trekkes de definerte EnPIs inn, og sammenlignes med EnBs og det spesifiserte energimålet.
Hvis kontrollen viser at planlagt mål ikke er nådd, må du definere tilsvarende korrigerende tiltak.
Act-fase
Disse korrigerende tiltakene utfører du i Act-fasen, for å eventuelt likevel oppnå de opprinnelige målene. Slik oppnår du de spesifiserte energimålene dine om å optimalisere den energirelaterte ytelsen.
Etter denne fasen starter syklusen på nytt, der du oppnår en iterativ, kontinuerlig forbedring av den energirelaterte ytelsen og håndteringen dermed blir mer bærekraftig.
Energiformer og nøkkeltall
Hvilke former for energi betraktes innenfor rammen av energimanagement?
Denne prosessen utføres med alle vesentlige energibærere i bedriften din. Både med dem du har anskaffet og med dem du selv genererer.
I de vanligste tilfellene gjelder dette elektrisk energi som du anskaffer, f. eks. som ekstern strømblanding, men også den energien du genererer, f. eks. gjennom egne produksjonsanlegg, som solenergianlegg eller kraft-varmeaggregater.
Det omfatter også termisk energi som oppvarming og kjøling, f. eks. fra konvensjonelle bygningsvarmesystemer samt klimaanlegg eller som kraft-varmeaggregater eller damp som middel i prosessvarme. I mange bedrifter innebærer dette også generering av pneumatisk energi i form av trykkluft via kompressorer.
Dersom du omformer en anskaffet energibærer til en annen form for energi, er også omformingens effektivitet og effekt relevante faktorer. Som f. eks. ved bruk av elektrisk energi for å generere trykkluft ved hjelp av en kompressor, og dermed pneumatisk energi.
Hva er energiytelseskarakteristikker og deres energetiske basis, og dermed energimålene?
Begrepet Key Performance Indicator (KPI, ytelseskarakteristikkl) stammer fra bedriftsøkonomi. Med ytelseskarakteristikker kan forskjellige faktorer kvantifiseres som er utslagsgivende for fremgangen i en bedrift.
Det gjelder også på området Energimanagement i form av Energy Performance Indicator (EnPI, energiytelseskarakteristikker), som brukes i forbindelse med måling, overvåking, analyse og evaluering av den energirelaterte ytelsen i bedriften. Energiytelseskarakteristikken er et mål på den energirelaterte ytelsen. Den er en relativ størrelse, der du f. eks. på maskinnivå setter den absolutte, forbrukte elektriske energien i maskinen i relasjon til antall produserte enheter for å komme frem til spesifikt energiforbruk.
Energy Baseline (EnB, energetisk basis), derimot, er en kvantitativ referanseverdi til et fastlagt tidsrom som grunnlag for sammenligningen av den energirelaterte ytelsen. Du har f. eks. registrert det spesifikke energiforbruket i en eldre maskin i en bestemt tidsperiode som bl. a. hensyntar sesongmessige svingninger.
For å kontrollere effekten av iverksatte tiltak sammenligner du nå den aktuelle verdien med tidspunktet rapporten ble utarbeidet, med energiytelseskarakteristikkens energetiske utgangsbasis og energimålet som ble definert tidligere. Som tiltak har du f. eks. skiftet ut den gamle maskinen med en mer effektiv, moderne maskin. Med samme antall produserte enheter som i angitt tidsrom, kan du nå kontrollere om en reduksjon av den spesifikke energien som følge av effektivitetstiltaket, ble oppnådd.
Ved Benchmarking, derimot, dreier det seg om å sammenligne liknende anlegg, maskiner, prosesser osv. med hverandre ved hjelp av energiytelseskarakteristikker. Du kan for eksempel oppnå innsikter som gjør deg i stand til å avlede optimaliseringstiltak for å øke energieffektiviteten i bedriften. Forbedringer kan oppnås for det første med utgangspunkt i oppdagede Best-Practice-tilfeller på kort sikt, og for det andre også gjennom en kontinuerlig læreprosess i bedriften, på mellomlang til lang sikt.
